Birger Lillesveen er en av mange hytteeiere som bruker påsken til å protestere. Foto: Lars Erik Skrefsrud, NRK

Påsken blir kalt den stille uke. Men i Norges største hyttekommune koker det. Hytteeierne protesterer høylydt mot eiendomsskatten.

– Dette har fått oss til å steile. Vi kommer aldri til å godkjenne det her.
Birger Lillesveen er klar i sin tale overfor NRK. Han sitter ved spisebordet på hytta
i Ringsakerfjellet. Ved siden av kaffekoppen ligger en bunke ark med tittelen «Nok er nok».

Sinnene i kok

En økning i eiendomsskatten har satt sinnene i kok i det gamle hyttefeltet uten innlagt strøm og vann. Oppropet er skrevet til allmøtet som styret i Bjønnåsen Vel har innkalt til i påsken.
Etter kommunens retaksering har enkelte hytteeiere fått en skatteøkning på nesten 80 %.
– Vi føler det som en straff for dugnadsinnsatsen vi har lagt ned over flere år, sier Birger, og påpeker at området neppe hadde hatt slik verdistigning om ikke hyttefolket hadde sørget for skiløyper og vintervei.
Denne påsken samles de til protest, nær sagt slik det har blitt tradisjon for i Norges største hyttekommune.
For to år siden demonstrerte over 800 hytteeiere på Sjusjøen mot planene om å bygge hytter i Lunkelia. Et område de ser på som sitt rekreasjonssted. Året før gikk de i fakkeltog.

Urettferdig

Maja Farstad forsker på konflikter. Foto: Ruralis, Institutt for rural- og regionforskning.

Hvorfor blir konfliktene i hyttekommuner så betente?
– Fordi det oppleves så urettferdig, svarer forsker ved Ruralis, Maja Farstad.
Hun har skrevet en avhandling om konflikt i hyttekommuner.
Konfliktene finnes overalt og handler om alt fra fortetting av hytteområder til beitedyr nær hytteveggene, jaktrettigheter og snøskutertrafikk.
– Enkelte hytteeiere har en forståelse av at de har stor positiv betydning for hyttekommunen, ved at de bidrar både økonomisk og sosialt. De forventer belønning, men mottar i stedet noe som oppleves som straff, som for eksempel økte avgifter.

Kraftig økning

Ringsaker kommune gjorde en omtaksering i 2017 og vedtok nye eiendomsskattetakster med virkning fra og med 2018. En omtaksering gjøres hvert tiende år.
Bjønnåsen, som er et hytteområde i Ringsakerfjellet, fikk økt områdefaktoren fra 0,7 til 0,9. Det er det samme som for Moelv by. Som eksempel betyr det at en 60 kvadratmeter stor hytte skattlegges med 3104 kroner i 2018, en økning på 1276 kroner.
Områdefaktor er basert på dagens markedsverdi av hyttene i området.
Ringsaker kommune, som er landets støres hyttekommune, har en budsjettert samlet eiendomsskatteinntekt på 119 milioner kroner.

Dugnad

Det brenner godt i peisen inne på hytta hos Birger. Temperaturen er nesten like høy som engasjementet.
Han forteller om dugnadsinnsatsen på Bjønnåsen. Arbeidet med å lage skiløyper, brøyte vintervei, bygge forsamlingslokale og arrangere pultostmarten, som hver sommer trekker mye folk til området.
Bjønnåsen er et attraktivt område å ha hytte i, og hytteprisene har steget, og derfor også eiendomsskatten.
Når kommunen kommer og skummer fløten av vårt arbeid, oppleves det veldig urettferdig.
Er dere redd for å bli oppfattet som kranglete og sutrete?
– Ja, det er selvsagt noe vi tenker på, men vi må si ifra; Nok er nok.

Særhensyn

Ringsaker kommune sier beregningene er gjort ut fra dagens markedspris, og at de ikke kan ta særhensyn som dugnadsinnsats i beregning av eiendomsskatten. Det ville vært et brudd på skatteloven, ifølge kommunen.
Ordfører i Ringsaker, Anita Ihle Steen, er vant med brev, telefoner og leserinnlegg fra sinte hytteeiere. Det har flere ganger endt med oppslag både i riks- og lokalmedier.
Hun er likevel ikke redd for omdømmet som hyttekommune, og mener konflikter er uunngåelig i en kommune med over 7000 fritidsboliger.
– Ringsakerfjellet og Sjusjøen er av de mest attraktive områdene i landet. Du kan ikke ha stor utvikling og ikke regne med konflikter, sier hun.

Ingen stemmerett

Forsker Maja Farstad mener det er viktig å unngå at hytteeiere føler seg overkjørt i politiske prosesser.
– Som hytteeier har du en svakere posisjon enn hvis du var en fastboende, først og fremst fordi du ikke har stemmerett. Dette skaper mye frustrasjon hos enkelte hytteeiere.
Protestene blir en måte å markere seg på.

Jeg tror hytteeierne roper høyest fordi de er frustrerte over at de ikke har andre påvirkningsmuligheter enn nettopp å rope ut.

Underskriftskampanje

Forskeren tror ikke det er mulig å unngå konflikter mellom hytteeiere og vertskommune.
– Men ved å synliggjøre alle perspektiver kan en unngå at konfliktene eskalerer, sier Farstad.
I løpet av påsken skal hytteeierene på Bjønnåsen samle inn underskrifter som skal overrekkes ordføreren.
Hvorfor kan dere ikke la saken ligge i påsken og bare ta fri som alle andre?
Birger humrer av spørsmålet, men er rask til å svare.
– Jeg tror vi får en fin påske uansett.

Ps!
Intervjuene til denne saken ble gjort før møtet for hyttefolket på Bjønnåsen. På møtet lørdag møtte 250 hytteeiere opp. Aksjonen, som fortsetter gjennom påsken, har nådd over 200 underskrifter.

Oppslagside: Birger Lillesveen mener kommunen straffer dugnadsinnsatsen. Foto: Lars Erik Skrefsrud, NRK.